Nei sjaa kor stor ho he blitt!!

Selv om jeg er 17 aar hender det at jeg fortsatt hoerer det. Jeg er liksom blitt stor naa. Jeg blir jo ikke stoerre. Jeg vil paastaa jeg er ferdig utvokst. Jeg haaper ikke det men det er det jeg frykter. Jeg trenger ikke lenger gaa opp en stoerrelse i sko eller kjoepe ny dress for hver vinter. Det begynner aa dra paa aarene. Jeg er ikke saa ung som jeg engang var. Bare 7 aar har gaatt utrolig fort. Jeg husker fortsatt den dagen jeg ble 13 aar. Jeg husker hvor jeg har bodd, hvem som bodde der og hvordan det luktet der. Jeg husker bekymringsloese dager. Det eneste vi bekymret oss over var om det kanskje kanskje var fisk til middag. Det er ikke lenge til vi skal ut i voksenlivet. Vi maa velge hva vi vil og hvor vi skal gjoere av oss. "Tenke sjael og mene" liksom.
Det der "presset med aa vokse opp" begynte vel allerede i tiende klasse. Folk fra skoler og linjer kom paa besoek aa proevde aa kjoepe til seg framtiden vaar. Det gikk vel ganske daarlig. Mange paa min alder vet fortsatt ikke hva de vil med livet sitt.
I tiende valgte vi videregaaende skole og vi maatte velge linje etter hva vi ville bli og likte og ikke etter hva vennene vaare valgte. Jeg var vel den eneste i Soegne som valgte Framnes det aaret. Naar vi gaar paa videregaaende kommer det enda flere folk fra enda flere skoler som paastaar at de har loesningen til vaar framtid i haanda. Jeg savner barneskolen jeg. Jeg vil ikke bli stoerre.

Jeg savner huset vaart i Bergen. Det iskalde "huset" som hadde et badekar i kjelleren som var for kort for meg. Jeg savner blikket til mamma i doera da jeg kom hjem med pappa fra barnehagen og han stolt kunne fortelle at Kristine var flink aa spise hele nista si i dag. Jeg savner aa sitte i sykkel-tillhengeren til pappa begravd i alle posene med dagens matvarer. Jeg savner barnebursdager. Da vi fortsatt ble 8 aar gamle og hele selskapet dreide seg om kake og snop og ingen visste egentlig hvem som hadde bursdag. Jeg savner aa ta av sko og jakke foer jeg gikk inn i klasserommet. Jeg savner alle ungene i barnehagen og alt det rare vi fant paa. Jeg savner aa gaa soendagstur med mamma og pappa rundt Lungaardsvannet i Bergen med en slitt parkdress og to boller som duene skulle faa. Jeg savner aa ruste meg med regntoey og stoevler foer jeg gikk paa skolen. Jeg savner skolemelk og klassen min paa barneskolen. Jeg savner friminuttene paa skolen hvor vi spilte fotball paa grusen og det alltid var noen som begynte aa bloe neseblod. Vi spilte alltid 7 klasse mot resten. Jeg savner da vi aket ned den bratte bakken og nesten hoppet i bekken hver gang. Jeg savner da hoppet "MacGyver stup" i snoefonnene etter skolen og moedrene vaare maatte komme aa hente oss foer det ble moerkt. Jeg savner tiden da Aqua og Backstreet Boys var stoerst. Jeg savner gleden over aa gaa til bassenget med laererbarna en loerdags ettermiddag. Jeg savner legobygging til langt paa natt mens pappa trodde jeg sov og ikke skjoente hvorfor jeg var troett dagen etterpaa. Jeg savner da jeg og pappa hadde klippekort paa akvariet i Bergen. Jeg savner spenningen ved aa dra paa ferie. Uansett hvor vi skulle. Jeg savner det oeyeblikket da pappa ringte fra sykehuset og sa jeg hadde faatt en lillebror. Jeg savner bekymrigsloese dager paa Framnes som laererbarn. Fotball paa plenen saa klaer og knaer ble groenne og plenen slitt og mamma og vaktmester Solsvik ble sure. Jeg savner aa samle russekort. Vi hadde jo god tilgang. Jeg savner spenningen da mamma ringte mammaen til venninna mi for aa hoere om ikke jeg kunne overnatte. Jeg savner kjoelig gress under beina og grus i fotball skoene. Jeg savner kyss-klapp-og-klem i bursdager og aa diskutere hvem vi skulle bli sammen med. Jeg savner den sammensveisa gjengen vaar paa barneskolen og hvor inderlig sterkt vi mislikte laererne som vi i dag savner.

Jeg savner alle vaare uttallige turer med hele barneskolen til Sjusete, Dalamot, Krokavatn, Byrkjeland og lavvoen i Vangdal. Aldri klaget vi. Vi hadde saft i sekken. Og broedskive med brunost og de heldigste hadde chips. Naar vi kom frem lagde vi pinnebroed og satt oss tett sammen paa trestammer med vaatt regntoey og kalde fingre. Jeg savner barne-tv. Dagens hoeydepunkt. Sesam Stasjon. Lillys butikk, Mister Hickup, Flukten fra hjorteparken, Johnny og Johanna paa loerdager og Newton paa soendager. Jeg savner blikket til mamma da jeg kom hjem fra siste skoledag i juni med alt skrapet jeg hadde lagd det aaret i 'kunst og haandverk.' Alt det gaar an aa sette pris paa! Jeg savner den "hemmelige klubben" vi laererbarn hadde som ingen vet om den dag i dag. Jeg savner laererbarnas "rampe-klubb." Den vat Kjell Magne om. Jeg savner alle snarveiene vi fant paa bygget og at vi satt aa saa paa tv paa laererfloeyen. Jeg savner aa gaa paa foreldresamtale saann at mamma og pappa kunne hoere hvor flink jeg var. Jeg savner aa ringe rundt til laererbarn for aa samle troppene til fotball kamp i gymsalen. Jeg savner aa ta med meg dyna ned paa stua hver julaften aa se absolutt alt av barne-tv fra klokken 8. Snikker Andersen!

Det blir ikke Snikker Andersen i aar. Det er lenge siden jeg matet duer i Bergen og sloss med laererbarn paa tjukkasen tidlig en loerdag morgen. Jeg har ikke vaert i akvariet i Bergen paa flere aar. Ikke Krokavatn heller. Det eneste jeg gjoer naa er aa fokusere paa at det skal bli noe av meg. Jeg maa velge riktig framtid, riktig skole, riktig linje, oeve nok til proever, rekke opp haanden i timen, sove nok og samtidig ha tid til litt morro. Alt sammen bare for aa komme inn paa universitet hvor jeg maa gjoere det samme om igjen med mindre morro og mindre soevn.

Men ifoelge de voksne er det visst bra for meg. Det skal visst foere meg et sted. Men det skulle da ogsaa alle laererene som kom paa besoek i tiende klasse. Det ble jo ikke noe av...
Nei livet var bedre foer puberteten inntraff!